Artrose

Artrose

Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse, og det er spesielt leddbrusken som rammes. Artrose er den vanligste leddsykdommen og det er typisk eldre over 60 år som får plager.

Uttale: artrˈose

Også kjent som: slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans

Leddene som hyppigst blir rammet av artrose er knær, fingerledd (midtledd, ytterledd og tommelens grunnledd), stortåens grunnledd og hoftene. Artrose i knærne er mest vanlig og øker i omfang i befolkningen. Betegnelsen polyartrose brukes når flere ledd er affisert av artrose (vanligvis mer enn tre). Artrose i ryggsøylens ledd kalles spondylose og rammer særlig korsryggen og nakken. Historiske funn tyder på at artrose alltid har forekommet hos mennesket. Mange dyrearter rammes også av artrose.

De viktigste symptomene og tegnene ved artrose er:

  • stivhetsmerte
  • innskrenket bevegelighet
  • hovne og fortykkede ledd
  • en knirkende følelse i leddene når du beveger dem
  • muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

Artrose i hofte- og kneledd kan gi uttalte gangvansker og feilstillinger. Symptomer og tegn på artrose kommer oftest gradvis. Det forekommer særlig smerter ved bevegelse hos personer med artose. Nattesmerte forekommer også og kan være så sterke at de gir søvnproblemer. Man regner med at det meste av smertene skyldes trykk mot leddkapsler og bånd, men de kan også komme fra knoklene som kan ha endret blodforsyning. Betennelsesforandringer i leddhinner fører også til smerte, stivhet og redusert bevegelighet. Musklene kan bli svekket, og leddene oppleves ustabile. Ved undersøkelse av affiserte ledd kan det ved bevegelse føles en «knitring» over leddet.

Den tidligste forandringen man kan se på røntgen er redusert leddspalte på grunn av tynnere leddbrusk. Andre typiske røntgenfunn er bla. benpåleiringer (osteofytter) i kanten av leddflatene. Det er ikke alltid tydelig sammenheng mellom plager og radiologiske funn. Noen ganger kan røntgenfunnene være relativt uttalte uten at det er sterke symptomer eller plager. Det motsatte forekommer også: moderate røntgenfunn kombinert med store plager. I startfasen behøver ikke røntgenbildene avsløre forandringer. Artrose er en lokal leddsykdom som ikke direkte påvirker allmenntilstanden til en enkelte, men smerter og funksjonsproblemer kan være betydelige og redusere livskvaliteten. Artrose påvirker ikke blodsenkning (SR) eller hemoglobinnivå (blodprosent). Diagnosen artrose stilles ved sykehistorie, leddundersøkelse og eventuelt ved påvisning av typiske røntgenfunn.

Det vanligste er at man ikke kjenner årsakene til utvikling av artrose. Dette kalles primær artrose. I uttrykket «slitasjegikt» ligger det at man mener leddpåkjenninger gjennom et langt liv kan utløse artroseforandringer i leddene. Påkjenning kan også ha betydning. Dette støttes bla. av at vi ser idrettsutøvere som belaster spesielle ledd har en tendens til å utvikle artrose akkurat i disse leddene. Sykdom eller skade kan forstyrre den normale oppbyggingen av et ledd og dermed føre til artrose. Dette kalles for sekundær artrose, for eksempel ved at et brudd, som sitter i eller nært et ledd, gror sammen slik at den normale leddfunksjonen blir hindret. Sekundær artrose kan også komme som følge av leddgikt. Ved ledd som er sterkt påvirket kan det ved siden av leddgiktforandringene opptre forandringer forenlig med artrose allerede i barne- og ungdomsårene. Medfødte utviklingsanomalier i hofteledd, som hofteleddsdysplasi, fører til tidlig artrose i hofteleddet. Overvekt disponerer for artrose, spesielt i kneledd. Det er holdepunkter for at polyartrose (artrose i flere ledd) er en egen sykdom, som til en viss grad er arvemessig betinget.

Det er ingen spesifikk behandling for artrose. Det er ingen legemidler med bevist bruskbevarende effekt (sykdomsmodifiserende legemidler). Fysikalsk behandling er viktig for å styrke muskler, øke bevegelighet og redusere feilstillinger. Denne typen behandling bør ledes av fysioterapeut, som også bør gi opplæring i egenbehandling. Det er viktig å bruke leddene, men samtidig unngå for stor belastning, som kan resultere i økt smerte. Derfor er det bedre å mosjonere på mykt underlag som sti og grusvei, kontra asfalt. Det er også fornuftig å bruke gode sko. Mange med artrose vil også kunne ha nytte av øvelser i basseng. Behandlingen bør jevnlig kontrolleres av fysioterapeut så øvelsene eventuelt kan korrigeres ved behov.

Tekniske hjelpemidler, som for eksempel stokk eller albuekrykke, kan redusere belastningen på leddbrusken hos noen pasienter med artrose i kne og hofteledd.

Legemidler brukes for å redusere smerter og stivhet og bedre funksjon hos personer med artrose. Paracetamol brukes som førstevalg. Hvis paracetamol ikke har tilstrekkelig effekt, er det aktuelt å forsøke ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), under forutsetning av at man ikke har andre sykdommer som øker risikoen for bivirkninger ved bruk av denne type legemidler (bla. tidligere magesår, hjertesvikt, redusert nyrefunksjon, forhøyet blodtrykk). I tilfeller som dette er det svært viktig å vurdere den oppnådde symptomdempning i forhold til risikoen for alvorlige bivirkninger. Pasientene selv vil kunne merke om legemidlene har effekt, og av og til kan man ta behandlingspauser for å se vurdere effekt på symptomer og funksjon. Kortisontabletter brukes ikke i behandling av artrose.

Vanligvis vil artroseforandringene øke over tid. Ved forverring må man justere behandlingsopplegget etter symptomene. Hvis plagene forårsaket av artrose ikke kan lindres med medikamenter kan kirurgi bli aktuelt, eventuelt med innsetting av leddprotese. I 2015 ble det satt inn omkring 8400 hofteproteser og 6600 kneproteser i Norge.

Ved overvekt kan vektreduksjon redusere plager forbundet med artrose i knær og hofter.

Det foregår en god del forskning for å påvise årsaker til endringene i bruskens elastisitet og sammensetning. Ved leddgikt har man legemidler som kan påvirke selve sykdomsutviklingen og skaden på ben og brusk, og man leter etter tilsvarende behandlingsprinsipper ved artrose.

Sykdomsbilder som artrose kan også føre til stress og søvnproblemer. Andre kroniske tilstander som revmatisme, fibromyalgi, migrene, insomni kan også skape et indre stress som igjen kan påvirke sykdomsbilde. Hodepine kan også skape stress. For å få avspenning mot stress kan akupressur og spikermatte være gode hjelpemidler.

  • Revmatisme er en fellesbetegnelse for mange (200) ulike sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter og organiske endringer i forskjellig omfang.
  • Fibromyalgi er en stor årsak til ulike kroniske smerter. Det antas at omkring 3 % av befolkningen har fibromyalgi. Av diss utgjør ca 90% kvinner.
  • Migrene er en nevrologisk kronisk anfallssykdom med kraftig hodepine som kan vare fra 4 –72 timer ubehandlet.

Ledd som ofte påvirkes av artrose

Ledd som ofte påvirkes av artrose

Artrose i hofteleddet (coxartrose) gir ofte startsmerter når man begynner å gå etter å ha ligget eller sittet stille. Smertene føles ofte sterkest i lysken og stråler gjerne ned på innsiden eller forsiden av låret og ned mot kneet. Det utvikler seg etter hvert innskrenkinger ved bevegelighet i hofteleddet. Feilstillinger kan utvikles og leddet kan stivne i bøyd posisjon. Kirurgisk behandling med halv- eller helprotese har oftest god effekt og det sees ofte langvarig gjenvunnet funksjon.

Artrose i kneleddet (gonartrose) rammer, statistisk sett, kvinner noe oftere enn menn. Overvektige er disponert artrose i kneleddet. Gangsmerter er et hovedproblem og er verst når man starter å gå og når man går nedover. Feilstillinger kan også utvikle seg og hjulbenthet er ikke uvanlig ved artrose i kneleddet. Ulike kirurgiske inngrep kan bli aktuelle, som leddprotese eller frisering av leddflater via artroskop.

Artrose i hånden er en variant av artrose hvor fingrenes midtledd, ytterledd og eventuelt tommelens grunnledd er påvirket. Det er hyppigst fingrenes ytterste ledd som blir fortykket og det kan etter hvert tilkomme betydelige feilstillinger. Tilstanden er ofte mest smertefull i starten, med røde og ømme ledd som inneholder tyktflytende væske. Disse kalles Heberdenske knuter. De rammer i hovedsak kvinner og det det sees økt forekomst i enkelte familier. Blodforsyningen til leddene er nedsatt og plagene forverres i kulden. Det kan også forekomme en viss grad av morgenstivhet og ofte hjelper det å myke opp fingrene i varmt vann eller i varm sand. Tilstanden har ikke noe med leddgikt å gjøre. Noen synes det er skjemmende å ha Heberdenske knuter, men det anbefales dog ikke operasjon. Lignende endringer kan også forekomme i fingrenes midtledd og kalles da Bouchards knuter. Mennesker med artrose i disse leddene kan oppleve svakhet i grepet, utfordringer med å knytte fingrene inn i håndflatene og vanskeligheter med fingrenes finmotorikk. Tommelens grunnledd er spesielt utsatt for artrose. Artrose i dette leddet kan være meget plagsom og hemme grepfunksjonen betydelig. Kortisoninjeksjoner i dette leddet kan gi god effekt, men det kan også være aktuelt med operasjon (avstivning eller protese).

Artrose er en sykdom som vanligvis utvikler seg sakte, gjerne over mange år. Smerten og stivheten kan også bli mindre uttalt med tiden. Fysisk aktivitet og normal vekt kan virke forebyggende ved artrose.