Stress / Psykologisk stress

Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. Selv om stress-faktorer ofte er forbundet med sykdom, så vil de aller fleste som utsettes for traumatiske hendelser og kroniske alvorlige problemer, forbli sykdomsfrie. De fleste tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer. Likevel er det bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan bli en belastning. På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen.

Stress og depresjon

Stressfylte livshendelser er blitt knyttet til alvorlige depresjonstilstander så vel som depressive symptomer. 50-80 prosent av personer med depresjon oppgir at de i løpet av de foregående tre til seks måneder har vært utsatt for stress gjennom en større livshendelse, sammenlignet med bare 20-30 prosent blant ikke-deprimerte over samme periode. Det er beregnet at 20-25 prosent av mennesker som opplever større hendelser med stress, vil utvikle depresjon. Samtidig er det vist at økt stress også påvirker forløpet av en depresjon – den blir mer langvarig, symptomene forverres og det kommer hyppigere tilbakefall. Studier viser også at stress-fylte hendelser som opptrer samtidig med behandling, demper effekten av behandlingen.

Utbrenthet / langvarig stress

Utbrenthet er et begrep som brukes når noen har kjørt seg for hardt over lang tid. Når en blir utbrent, har en stått i en stresset situasjon for lenge. Begrepet utbrenthet er gjerne knyttet til en livsstil der folk stiller høye krav til seg selv både i jobb og privatliv. Den som er utbrent har ikke mer å gi og vil gjerne oppleve tilværelsen som meningsløs eller tom.

Forebygging og behandling av stress

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stress eller stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig å unngå stress. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:

• Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess kan redusere stress
• Be om hjelp ved for mye stress dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
• Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
• Tenke positivt og løsningsorientert er stress-reduserende
• Reduser stress ved å sette ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
• Ta kontroll over situasjonen – mestring reduserer stress
• Søke medisinsk hjelp om nødvendig
• Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever for mye stress i jobbsituasjonen
• Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og “påfyll”
• Ta en “timeout” for å hvile skikkelig ut.

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til “å lytte til kroppen” og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.

Kilde