Migrene

Migrene

Migrene kjennetegnes av tilbakevendende moderat til sterk hodepine og er ofte ledsaget av lysskyhet, kvalme og oppkast. Smertene ved migrene kan gjøre det vanskelig å utføre daglige gjøremål, men det finnes flere gode behandlingsalternativer.

Migrene er ofte, men ikke alltid, mulig å skille fra annen hodepine. Anfall med migrene kan vare opptil 72 timer og er ofte ensidig. Årsaken til migrene er ikke fullstendig klarlagt, men smertene kan bla. forårsakes av at blodårene i deler av hjernen utvider seg. Selv om det kan oppleves ubehagelig, er ikke migrene farlig. Migrene er relativt vanlig og 20% vil oppleve migrene i løpet av livet.

Det vanligste symptomet på migrene er en pulserende og ofte svært smertefull hodepine. Smertene er ofte etterfulgt av kvalme, brekninger, følsomhet for lyd og lys. Hodepinen er ofte halvsidig og kan bli påvirket negativt ved bevegelse og anstrengelser. Enkelte foretrekker å hvile på et mørkt og stille rom. Et anfall med migrene kan vare fra noen få timer til noen dager. Enkelte opplever varslende symptomer i forkant av et anfall. Dette kalles “aura” og kan for eksempel være at man får synsfeltutfall, ser blinkende lys, får øresus, føler seg nummen i kroppen eller har problemer med å snakke. Man kan også ha aura uten migrenehodepine.

Er du plaget av migrene er det viktig at du forsøker å kartlegge årsakene til hvorfor du får migrene. Dette kan være alt fra stress, søvnproblemer/insomni, sult, dehydrering og forskjellige drikke- og matvarer. Kvinner får ofte migrene i begynnelsen av menstruasjonsperioden.

Får å få en bedre oversikt over din migrene kan en hodepinedagbok gjøre det lettere å peke ut mulige utløsende årsaker. Når du blir klar over de utløsende årsakene er det lettere å ta forholdsregler. Er anfallene utløst av enkelte matvarer bør du naturligvis unngå disse. Virker stress å være en utløsende faktor, kan du prøve å jobbe med de delene av livet ditt som fører til stress. Du kan også prøve avspenningsteknikker og appen «Hodepinedagboka» for registrering og kartlegging av ulike triggerfaktorer.

Du kan også finne skjema for hodepinedagboka her:
Hodepinedagboka

Det er viktig og nyttig å lære seg å gjentagende, tidlige tegnene på et migreneanfall. Da kan du gjøre tiltak som å ta reseptfrie smertestillende legemidler med en gang for å mildne og begrense anfallet. Når du vet at et anfall er på gang, kan du også oppsøke et sted du kan hvil og ta det med ro.

Behandling

Det finnes flere effektive behandlinger mot migrene, inkludert enkelte legemidler. Det finnes også gode selvhjelpsråd ved migrene.

Legemidler

De aller fleste legemidler mot migrene kommer i tablettform. Noen er imidlertid for kvalme til å svelge piller. I disse tilfellene kan du høre med legen om du kan få tabletter som løser seg opp i vann eller i munnen, som for eksempel nesespray eller stikkpille.

Legemidler som paracetamol, aspirin og ibuprofen kan hjelpe ved migrene. Ibuprofen tilhører legemiddelgruppen ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDS). Både paracetamol, aspirin og ibuprofen kan kjøpes over disk i apotek, butikk eller kiosk, og de selges under mange ulike merkenavn. Legen din har mulighet til å skrive ut tabletter med større doser enn de du får reseptfritt.

Smertestillende legemidler bør ikke brukes regelmessig. Hyppigere inntak enn to–tre ganger i uken, kan de faktisk utløse hodepine når du avslutter. Dette heter medikamenthodepine.

Smertestillende legemidler i normale doser gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger, men det anbefales å ikke bruke mer enn det som beskrives i pakningsvedlegget. En overdose kan være farlig. Aspirin og NSAIDS fører til økt syredannelse i magen og kan gi sår i tolvfingertarm, magesekk og spiserør. Pasienter med hjertesykdom bør i utgangspunktet unngå NSAIDS. Overdose av paracetamol kan gi leversvikt og være dødelig. Aspirin gis ikke til unge mennesker under 16 år.

Triptaner er et legemiddel som brukes spesifikt mot alvorlig migrene. Legen din kan skrive ut disse på resept. Triptaner hjelper to av tre med diagnosen migrene, selv når anfallene er svært smertefulle. Virkningen kommer som regel raskt, i hvert fall innen et noen timer. Triptaner døyver også i noen tilfeller kvalme. Triptaner gjør at blodårene trekker seg sammen. Derfor skal man ikke ta triptaner i aurafasen men heller vente til hodepinefasen begynner.

Triptaner skal ikke tas sammen med noen av legemidlene som brukes ved depresjon. Spør legen dersom du trenger begge deler. Triptaner bør du heller ikke ta hvis du har noen form for hjertesykdom.

De aller fleste bivirkningene ved bruk av triptaner er milde og kortvarige. Noen opplever prikking og stikking, varmefølelse i deler av kroppen og/eller svimmelhet. Hvis verken NSAIDS eller triptaner har noen effekt, kan man prøve kombinasjoner av legemidlene. Det finnes også sterkere legemidler, men disse brukes svært sjeldent.

Før man vurderer behandling med legemidler bør man i størst mulig grad redusere stressfaktorer. Enkelte med migrene må sykemeldes helt eller delvis i perioder. God søvnhygiene, sinnemestring, meditasjon og avspenningsteknikker kan hjelpe. Noen får også hjelp gjennom samtaleterapi.

Om du har migreneanfall hver uke vil legen ofte anbefale forebyggende behandling mot migrene, både fordi det er plagsomt og slitsomt, men også for å forebygge kronisk hodepine forårsaket av migrene. Forebyggende legemidler tas daglig og behandlingen anbefales i minimum fire måneder.

Noen kvinner opplever forverring av migrenen ved bruk av p-piller. Derfor anbefales som regel minipiller som prevensjon.

Imidlertid vil noen kvinner som ikke bruker prevensjon få migrene regelmessig under menstruasjonen på grunn av fallet i østrogen. Disse kvinnene bør prøve behandling som stabiliserer nivået av østrogen, for eksempel kontinuerlig inntak av p-piller uten pause. Denne behandlingen stopper midlertidig menstruasjonen uten fare.

Det finnes flere typer forebyggende behandling mot migrene som også brukes mot andre tilstander og problemstillinger:

  • Legemidler mot høyt blodtrykk (antihypertensiva)
  • Legemidler mot epilepsi (antiepileptika)
  • Legemidler mot depresjon (antidepressiva)

Legen vil vurdere flere forhold før det anbefales forsøksbehandling med ett av preparatene. Ved manglende effekt eller forstyrrende bivirkninger kan man forsøke et annet legemiddel. Det kan ta tid å finne den beste behandlingen for hver enkelt og det er dermed viktig å være tålmodig. Ved manglende effekt kan nevrologer gi injeksjonsbehandling med botox eller cgrp-hemmer.

Under graviditet frarådes en rekke legemidler, men man kan ta paracetamol ved anfall.

ANDRE LESTE OGSÅ

Artrose

Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd.


Fibromyalgi

Fibromyalgi er en mer eller mindre kronisk tilstand som er preget av vandrende smerter.


Revmatisme

Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 ulike sykdommer.


Prognose

Personer med migrene får gjennomsnittlig anfall en gang i måneden, men det er store variasjoner. Uten behandling må mange holde sengen under anfallet, og de færreste klarer å utføre sine vanlige gjøremål.

Rettigheter

Du kan selv velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for.

Migrene hos barn og ungdom

Migrene hos barn og ungdom

Migrene hos barn og ungdom kan være svært smertefullt og hemmende. Å stille riktig diagnose er viktig for å kunne gi best mulig behandling for den enkelte med migrene. Denne delen av artikkelen er rettet mot foreldre og/eller foresatte som har barn eller ungdommer med migrene.

Migrene er anfall av hodepine, ofte etterfulgt av kvalme, brekninger, overfølsomhet for lyd og lysskyhet. Migrene er smertefullt, men ikke farlig. Migrene kan begynne i barndommen, der anfall av magesmerter kan være det dominerende symptomet. Barnemigrene skiller seg også ut på en del punkter fra migrene hos voksne mennesker. Migrene kan deles opp i to ulike typer: migrene med forvarsler (aura) og migrene uten aura. 2 av 3 med migrene har migrene uten aura. Årsaken til migrene er ikke fullt ut kjent.

Hovedsymptomet ved migrene er sterk hodepine. De største forskjellene mellom et migreneanfall og vanlig hodepine er følgende:

  • Et migreneanfall kan vare fra noen få timer til mange dager
  • Hodepinen er ofte halvsidig med pulserende smerte
  • Smertene blir ofte verre ved fysisk aktivitet
  • Oppkast og kvalme
  • Lys- og lydskyhet. Mange har behov for å ligge i et helt mørkt rom

Noen får et varsel før migrenen kommer, såkalt aura. Eksempler på aura kan være synsforstyrrelser med lysblink eller utfall i synsfeltet, halvsidige sanseforstyrrelser og nummenhet, lammelser og talevansker. Noen føler seg også svimmel og får i tillegg dobbeltsyn.

Ved utredning hos lege er det viktig at du fortelle hvor ofte barnet ditt har migreneanfall, når de kommer og hvor lenge de varer.

Risikofaktorer

Det finnes flere kjente utløsende faktorer, som feks:

  • Ulike former for stress
  • Hard fysisk aktivitet
  • Sult og tørste
  • Enkelte matprodukter som sjokolade, oster og sitrusfrukter

Jenter kan få migrene i forbindelse med fall i østrogen ved menstruasjonen eller hvis de tar hormonfrie tabletter i pakken med p-piller.

Det finnes flere typer behandlinger som kan ha effekt ved migrene. Det er gjort mindre forskning på migrenebehandling for barn enn hos voksne.

Ved bruk av legemidler er det veldig viktig å lese pakningsvedlegget. For stort forbruk av smertestillende legemidler kan føre til mer hodepine. Dette heter medikamenthodepine.

Siden migrene kan utløses av stress, bør man undersøke om dette er tilfelle og hvordan dette eventuelt kan avvendes. Stressede barn må tas på alvor. Problemer i hjemmet eller vedvarende konflikter gi også gi stressymptomer.

Det finnes mange metoder for å takle stress bedre hos barn og unge, som for eksempel avspenningsteknikker, regelmessig trening og samtaleterapi. Mat- og drikkevarer som er omtalt som utløsende for migrene er blant annet cola, soyasaus, ost og sjokolade.

Regelmessige måltider, nok væske gjennom dagen, regelmessig søvn og fysisk aktivitet er viktig for å redusere hyppighetene av anfallene. Noen får migrene hvis de hopper over et måltid eller drikker for lite væske. Det er viktig å informere de ansatte i barnehagen og på skolen om barnets migrene. Det bør tilrettelegges sånn at det er mulig å oppsøke et stille og mørkt rom når anfallene starter.

Den vanligste behandlingen ved migrene er smertedempende legemidler som paracetamol eller ibuprofen. Lave doser av diclofenac eller naproxen kan også ha god effekt. Det er viktig å ikke bruke mer enn anbefalt dose. For høye doser med paracetamol kan gi alvorlig leverskade.

Hvis smertestillende legemidler ikke har effekt, kan det være aktuelt å prøve sumatriptan. Det finnes litt forskning som viser at sumatriptan hjelper til å fjerne hodepinen raskere og reduserer smertene bedre enn andre legemidler gjør. Barn og unge bruker ofte disse legemidlene som en nesespray (kun anbefalt til barn over tolv år). Sumatriptan skal ikke taes før aurafasen har gått over. Sumatriptan kan gi bivirkninger, som feks. at maten smaker annerledes og at man føler seg varm, svimmel eller søvnig. Legemidlene tatt som nesespray kan også irriterer neseslimhinnen. Sumatriptan passer dog ikke alle med migrene. Noen barn over 12 år forsøker kodein sammen med paracetamol hvis vanlig smertestillende ikke er effektivt. Ingen personer under 18 år skal bruke aspirin, da det kan utløse en alvorlig sykdom kalt Reyes syndrom.

Det er vanlig med kvalme under anfall med migrene. Kvalmestillende antihistaminer som syklizin til barn over 12 år kan også hjelpe. Man kan dog bli søvnig.

Ved hyppige og sterke migreneanfall og dårlig effekt av smertestillende preparater eller andre tiltak, bør bruk av forebyggende legemidler drøftes med spesialist. Det er dessverre ikke gjort mye forskning på barn med migrene, men det hender likevel at barneleger forskriver legemidler for å forbygge anfall.

Betablokkere brukes stort sett ved hjerteproblemer men de brukes også mot alvorlige tilfeller av migrene. Den vanligste betablokkeren heter propranolol. Søvnproblemer er en av de potensielle bivirkningene. Barn med astma eller insulinavhengig diabetes skal ikke ta betablokkere.

Topiramat er et epilepsilegemiddel som noen ganger brukes for å forebygge migrene. Bivirkningene kan være redusert appetitt, magesmerter, søvnvansker og/eller svingninger i humøret. Det er viktig å veie opp fordeler og ulemper ved bruk av forebyggende behandling med legemidler.

Ved forebyggende behandling med legemidler vil man regelmessig prøve å slutte med behandlingen i samråd med lege. Barn kan bli bedre helt av seg selv etter hvert som de blir eldre.

Prognose

Noen barn vokser av seg migrene. Det er dog mer sannsynlig hos barn som får migrene før puberteten. Oppstår migrenen i tenårene er det mer sannsynligvis at den fortsetter inn i den voksne alder. Anfallene blir ofte mildere med jo eldre man blir.

Migrene, oversikt

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer fire til 72 timer. Smertene kommer ofte sammen med kvalme og brekninger, lysskyhet og følsomhet for lyd.

Migrene er akutte anfall med ensidig, pulserende hodesmerter. Smerten kommer ofte sammen med kvalme og brekninger, og kan blir verre ved fysisk anstrengelse. Den eksakte årsaken er ukjent, men vi vet at migrene kan utløses av for eksempel stress, hormonendringer eller visse typer mat og drikke. Det skilles mellom flere ulike migrenevarianter. Menstruasjonsmigrene er en forholdsvis hyppig variant blant kvinner. 10-20 prosent av dem med migrene får aura. Aura er ofte et forvarsel om et migreneanfall. I perioden etter hodepinen føler mange seg utslitt, og det kan være ledsaget med muskelverk.

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 årsalderen. Ca. 15 prosent kvinner og syv prosent menn i Norge har migrene. Omtrent 20 prosent opplever ett eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten har vist seg å være høyest blant kvinner ved 40 års alder. Hvilken side av hodet som påvirkes, kan variere fra anfall til anfall hos samme person. Smerten kan være på begge sider (10-40 prosent) eller starte på den ene siden og så bli mer generell. Andre symptomer kan også være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen slår ut inn, noe som gjør at pasienten ofte søker til et mørkt, stille rom. Påfølgende nakkesmerter forekommer hos ca. 75 prosent av de med migreneanfall.

Vanlige følgesymptomer er nedstemthet, utmattelse, nervøsitet, angst, svekket konsentrasjonsevne og irritabilitet.

Følgende symptomer kan også forekomme ved anfall av migrene: Sløret syn, tette bihuler, anoreksi, sult, diaré, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.

Aura utvikles normalt sett i løpet av fem til 20 minutter, og varer som oftest mindre enn 60 minutter. Aurafasen kommer oftest rett før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter. Det finnes flere ulike auratyper. Visuell aura er den vanligste. Den kan utarte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner. Prikking/stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring. Aura kan også noen ganger opptre uten hodepine.

Årsaken til migrene er ikke fullstendig klarlagt. Forskere mener det er en nevrovaskulær sykdom, som vil si at anfallene skyldes feil i nerveceller og i blodsirkulasjonen i selve hjernen. Man tror at endringer i nerveimpulsene kan føre til endringer i blodsirkulasjonen og at dette muligens utløser smerten. Hormonelle faktorer spiller åpenbart også inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten av bla. østrogen og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten av bla. østrogen og intensiteten av plager. Under graviditet endres ofte hodepinen og de fleste blir forbigående bedre. Noen blir også verre. Arv er trolig betydelig faktor når det gjelder hvem som utvikler migrene.

Det er også tydelig at andre ytre faktorer kan utløse anfall hos mennesker med migrene. Kjente triggere er ulike typer mat og drikke, feks. ost, appelsin, sjokolade og alkohol. Mangel på søvn, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også være utløsende årsak for migrene.

De vanligste symptomene er oftest tilstrekkelig for å stille diagnosen migrene. Man vil ikke finne noe fysisk galt ved undersøkelse av en pasient med migrene. Det brukes heller ikke blodprøver eller bildediagnostikk for å stille diagnosen migrene.

Målet med behandlingen er å redusere ubehaget ved akutte migreneanfall, samt og å forebygge eller redusere antall migreneanfall

Den aller viktigste delen av behandlingen gjør du selv ved å unngå såkalte triggerne som utløser migrene. Fysisk trening kan hjelpe for noen. Dersom du likevel får et anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et stille, mørkt og svalt rom.

Det finnes en del ulike legemidler som kan brukes hos pasienten med migrene. Vanlige smertestillende preparater, som feks. paracetamol, har ofte god effekt. Disse bør tas umiddelbart ved symptomdebut. I noen tilfeller kan det også være nødvendig med kvalmestillende legemidler. Dersom ikke dette lindrer migrenen nok finnes det flere medisiner som er utviklet spesielt for å brukes ved migreneanfall. Disse heter triptaner.

Det er veldig viktig å ikke bruke mer smertestillende preparater enn det som er det absolutt nødvendige. Høyt forbruk kan ha flere alvorlige bivirkninger og kan også på sikt forverre hodepinen. Du bør derfor begrense bruken til maksimalt åtte til ti ganger/mnd.

Hos pasienter med tre eller flere månedlige migreneanfall, kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende legemidler. Akupressurspikermatte er ikke et dokumentert legemiddel, men kan gi avspenning.

Migrene starter vanligvis i ungdomsårene, kan bli bedre under graviditet, kan bli verre i overgangsalderen for så ofte å gå gradvis over med økende alder. Noen kan få mange og plagsomme migreneanfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale livet i veldig stor grad.

Årsaker til migrene

Hvorfor noen får migrene er ikke fullt ut forstått. Mye er usikkert omkring de kompliserte prosessene som skjer i menneskehjernen i forkant og under et migreneanfall.

Hva øker sjansen for å få migrene?

Mange med migrene har nære slektninger som også har migrene. Dette kan antyde at det er en viss genetisk disposisjon for å få sykdommen.

Vi vet ikke nøyaktig hva som er årsakene til migrene. Man vet at under et migreneanfall skjer det en rekke endringer i hjernen. Avanserte undersøkelser av hjernen viser oss at under et migreneanfall endres både den elektriske aktiviteten i hjernecellene og blodsirkulasjonen i hjernen. Dagens kunnskap heller mot at det er den forandrede aktiviteten i hjernecellene som er den underliggende hovedårsaken til migrene og at forstyrrelsene i blodsirkulasjonen er et resultat av dette.

Tidligere trodde vi at anfallene startet med kraftige sammentrekninger av blodårene i hjernen, etterfulgt av smertefulle utvidelser av de samme blodårene. Dette kunne i neste rekke forårsake endringer i nervesignalene. Nyere forskning antyder at migreneanfallet begynner med at bølger av svekkete elektriske nervesignaler langsomt flytter seg fra bakhodet og fremover. Dette skjer i hjernebarken (overflaten av hjernen). De forandrede nervesignalene fører så til at blodsirkulasjonen først reduseres, og senere igjen øker. Mest sannsynlig er det den reduserte blodsirkulasjonen som forårsaker den såkalte aurafasen.

Enkelte studier tyder på at personer med migrene har lavere mengde av det kjemiske stoffet serotonin i enkelte deler av hjernen under migreneanfallene. Lite serotonin kan gjøre at blodårene utvider seg enda mer. Serotoninlignende stoffer (triptaner) er blant de mest effektive legemidlene mot migrene.

Mange opplever at bestemte riggere ofte utløser anfallene med migrene. Man kjenner til mange ulike triggere for migrene. Personer reagerer imidlertid ulikt på ulike triggere og det kan hende man kun får migrene av noen få av disse.

Noen matvarer er vanlige triggere. Sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol generelt og rødvin er noen av de som sees i sammenheng med anfall av migrene. Noen synes også de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, som feks. aspartam og konserveringsmidler, kan også fremprovosere migreneanfall hos enkelte.

Noen preparater kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder feks. enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet med migrene.

Hormonsvingninger påvirker også migrene. Tilstanden bedres ofte under svangerskapet. Mange kvinner er spesielt plaget med migrene i forbindelse med menstruasjon.

Ulike livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler kan være værforandringer, sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking.