Min historie
Marius Enerhaugen

Jeg har lært hvor viktig det er å navigere seg gjennom livet med gode valg som er forenlig med verdiene mine. Jeg har kommet til viten om at mitt liv og min smerte har satt meg i en posisjon hvor jeg kan hjelpe andre. Kloke mennesker før meg har sagt «jeg kan bare beholde det jeg har ved å gi det videre». Jeg håper at min historie kan så et frø i deg slik at du kan lykkes i eget liv.

Mitt liv handlet aldri om å leve, men å overleve. På grunn av utryggheten, volden og frykten jeg følte som barn, trodde jeg at det var meg det var noe feil med. Jeg trodde jeg måtte forandre meg slik at jeg skulle få den kjærligheten og tryggheten alle barn har behov for og fortjener. Derfor tilpasset jeg meg omgivelsene mine slik jeg trodde foreldrene mine ville jeg skulle. Som følge av dysfunksjonen i familien utviklet jeg flere usunne overlevelsestrekk. Jeg ble avhengig av spenning. For å beskytte meg selv ble jeg bekreftelsessøkende og forsøkte å gjøre alle til lags, selv om dette førte til at jeg mistet min identitet underveis.

Jeg ble redd for andre mennesker og autoritetsfigurer. Jeg fikk skyldfølelse når jeg stilte opp for meg selv, og jeg var livredd for å bli avvist eller forlatt. Jeg ble mer og mer selvdestruktiv og deprimert. Måten jeg behandlet meg selv på manifesterte seg etterhvert smertefullt i kroppen.

Jeg var ofte på sykehus, hos tverrfaglige behandlere, til MR og røntgen. De fant aldri noe galt med meg, noe som var veldig vondt og frustrerende. Jeg var fortapt og ulykkelig. Psykologen diagnostiserte meg som bipolar og jeg husker hvor godt det var å sette fingeren på alle depresjonene og oppturene. Det var godt å bli sett og hørt, men jeg var ikke klar for å ta ansvar enda.

Flukten fra følelsene mine fortsatte i rus og alkoholmisbruk. Jeg minnes første gang jeg prøvde rusmidler. Det kjentes ut som å komme hjem. Jeg kunne gi faen for første gang og jeg kjente en kraft og trygghet jeg aldri før hadde følt tidligere. Jeg trodde jeg var uovervinnelig. Disse kraftfulle følelsene og mangel på konsekvenstenkning førte raskt til sykdommen rusavhengighet. I løpet av ett år mistet jeg leiligheten min, bilen min gikk på tvangsauksjon, bedriften min ble begjært konkurs og jeg satt igjen med en stor gjeld.

Det tok 11 år før jeg ble diagnostisert med en revmatisk lidelse (Bekhterev) og 12 år i rushelvete før jeg endelig hadde nådd min bunn og endte opp i en tolvtrinnsbehandling.

Veien blir til mens du går den, men du er nødt til å starte et sted. Jeg innså at mitt syke hode ikke klarte og fikse mitt syke hode, at jeg ikke klarte dette alene. Jeg måtte be om hjelp og lære å leve på nytt. Jeg har gjenopplevd følelsene fra barndommen slik at jeg kunne bli den jeg er født for å være og uttrykke det jeg ikke har klart å uttrykke. Jeg fant min identitet som jeg elsker, mine verdier, min ære og prinsippene jeg i dag lever og streber etter.

Den 14. januar 2020 feiret jeg 5 års rusfri tid. Samtidig som jeg har jobbet med å utvikle den jeg drømmer om å være, våknet det som skulle bli mitt kall og min lidenskap mot det jeg ønsker å gjøre. I slutten av mars 2015 lå jeg desperat og ubevegelig i sofaen samtidig som jeg prøvde å finne opp en løsning for å lette smertene jeg hadde i kroppen. Det var da jeg kom opp med ideen som skulle forandre livet mitt totalt.

Det eneste som endret smerteopplevelsen min var å ligge på en spikermatte (shaktimatte). Jeg ønsket å bruke matten på en måte som kunne kombineres med aktivitet. Jeg klippet den opp og lagde et bånd med pigger som trykket på korsryggen. Det var her navnet Zpikes dukket opp for første gang, ettersom spikes (Zpikes) betyr pigger. Det var utrolig hvordan spenningene i kroppen ga slipp og jeg kunne bevege meg på en måte jeg ikke engang kunne på mine beste dager. Jeg gikk i gang og søkte det første patentet. Jeg fikk avslag på søknaden, men bet meg merke i svaret om at de ikke hadde funnet «tape med pigger» i søket sitt. Tape med pigger hadde jeg nevnt i en bisetning i patentsøknaden, og takk Gud for det. Jeg søkte på nytt og fikk patentet! En ting er jo følelsen, håpet og troen på at dette en gang skal gjøre en forskjell i andre menneskers liv. En annen er å faktisk sette ansikt på og lese tilbakemeldinger om mennesker som har fått forandret livet sitt totalt på grunn av ZpikesTape. Dét er sterkt og vanskelig å beskrive med ord.

Jeg ser på livet som skjer meg som en skole hvor jeg lærer meg selv hvordan jeg best skal navigere meg videre. Det er ikke noe som heter feil eller nederlag, med mindre du gjør samme feilen gang på gang. 

Du har din vei i livet og jeg har min, men alle veier fører til Rom. Du aner ikke hva som vil skje rundt neste sving, men så lenge du tar gode valg for deg selv, vil gode ting skje deg. Det er det som er så vakkert med denne verden. Jeg nekter å godta at et menneske ikke kan lykkes hvis de følger sin lidenskap. Tusen, tusen takk til det fantastiske teamet mitt og støttespillerne mine. Dere vet hvem dere er. Jeg hadde aldri klart dette uten dere. Dere er en del av meg slik jeg er en del av dere. La oss fortsette å ta gode valg slik at alle mennesker i hele verden kan få muligheten til og prøve produktet som gjør det ingen av oss trodde var mulig.

Det var smerten som viste meg veien!

Marius Enerhaugen