Sannheten om ryggsmerter

Visste du at ryggsmerter er en av de vanligste kontaktårsaker i allmennpraksis? Et sted mellom 60-80 prosent av oss vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet, og hele 45 prosent har en eller flere episoder med ryggsmerter ila. ett år. Kvinner og menn er like utsatte. De siste årene har kunnskapen rundt ryggsmerter blitt vesentlig bedre, men problemet har ikke blitt mindre av den grunn. Det er mer fokus på ryggsmerter enn noen gang og tabloidavisene spyr ut skremselspropaganda og misvisende overskrifter som om de skulle fått betalt for det.. Vent litt… Det gjør de faktisk… Punktene nedenfor knuser mange myter om ryggsmerter og jeg håper du får en positiv overraskelse av å lese de.

Teksten er basert på British Journal of Sports Medicine sin Instagrampost «Back Facts» og oppsummerer godt mye av det vi i dag vet om ryggsmerter.

1. Langvarige ryggsmerter kan være skummelt, men er sjeldent farlig.

Langvarige ryggsmerter kan være stressende og funksjonsnedsettende, men er sjeldent livstruende og det er høyst usannsynlig at du ender opp i rullestol.

2. Å bli eldre forårsaker IKKE ryggsmerter.

Selv om mange tror og bekymrer seg for at det å bli eldre kan forårsake og/eller gjør ryggsmerter verre, støtter ikke forskningen dette og evidensbasert behandling kan hjelpe i alle aldre.

3. Langvarige ryggsmerter er sjeldent assosiert med alvorlig vevsskade.

Ryggen er sterk! Hvis du har hatt en skade vil vevstilheling forekomme innen tre måneder. Hvis smerten fortsetter utover dette, betyr det ofte at det er andre faktorer som spiller inn. Mange ryggplager begynner uten skade eller med enkle hverdagslige bevegelser. Dette kan relateres til stress, spenninger, fatigue, inaktivitet eller uvante aktiviteter som gjør ryggen mer sensitiv for bevegelse eller belastning.

4. Billeddiagnostikk viser sjelden årsaken til ryggsmerter.

Billeddiagnostikk er kun verdifullt hos en minoritet av befolkningen. Ulike bilder og scanner kan vise mange skumle ting som prolapser, skivebukninger, degenerasjon, betennelser osv. Disse funnene er heller ikke uvanlig hos mennesker uten ryggsmerter og gir derfor en dårlig indikasjon på hvor mye smerte du har eller hvor handikapet du er. Bilder kan også endre seg og det viser seg at de fleste prolapser krymper over tid.

5. Smerte under trening og bevegelse betyr ikke at du gjør skade.

Når smerte vedvarer er det vanlig at ryggraden og musklene omkring blir veldig sensitive for berøring og bevegelse. Smerten man føler under bevegelse og aktivitet reflekterer hvor sensitiv strukturene er – ikke hvor skadet du er. Det er trygt og normalt å føle noe smerte når du feks. begynner å trene. Dette roer seg som regel ettersom du blir mer aktiv og vant til bevegelsene. Bevegelse og trening er faktisk en av de mest effektive metodene mot ryggsmerter!

6. Ryggsmerte er IKKE forårsaket av dårlig holdning.

Hvordan vi sitter, står eller bøyer oss forsaker ikke ryggsmerter, selv om disse bevegelsene kan være smertefulle. En variasjon i holdningen er bra og sunt for ryggen. Det er trygt å slappe av under hverdagslige aktiviteter som å sitte, bøye seg eller å løfte med krum rygg. Faktisk viser det seg å være mer effektivt!

7. Ryggsmerter er IKKE forårsaket av svak kjernemuskulatur.

Svak kjernemuskulatur forårsaker ikke ryggsmerter! Mennesker med ryggsmerter strammer ofte kjernemusklene i overkant som en preventiv respons. Dette blir som å knytte neven etter å ha forstuet håndleddet. Å være sterk er viktig når du trenger at musklene er aktivert, men at de er overaktive hele tiden er lite hjelpsomt. Det å lære seg å slappe av i kjernemuskulaturen under vanlige daglige gjøremål, kan være verdifullt. Feks når du lager mat, vasker huset eller slapper av i sofaen.

8. Ryggen blir ikke slitt ut med daglig belastning og bøying.

På samme måte som at vektløfting gjør oss sterkere, gjør bevegelse og belastning ryggen sterkere og sunnere. Aktiviteter som løping, rotasjon, bøying og løfting er helt trygt hvis du starter gradvis og gjør det regelmessig.

9. Oppblussing av smerte betyr IKKE at du skader deg selv.

Oppblussing av smerte kan være smertefullt og skummelt, men er sjeldent relatert til vevsskade. Vanlige triggere kan være dårlig søvn, stress, spenninger, urolighet, nedstemthet, inaktivitet eller uvant aktivitet. Å kontrollere disse faktorene kan forebygge forverring av smertene. Hvis du har en smerteoppblussing kan det være lurt å holde seg rolig, slappe av og fortsette å bevege seg, i stedet for å behandle det som en skade.

10. Injeksjoner, kirurgi og sterke medisiner er som regel ingen god løsning.

Injeksjoner, kirurgi og sterke medisiner, som opioider, er ikke særlig effektive for langvarige ryggsmerter. Denne type tiltak kommer med risiko og kan ha svært ugunstige bivirkninger. Nøkkelen til en frisk rygg ligger i å finne lavrisiko metoder å kontrollere smerten på.

Kort oppsummert:

Ryggen er robust! Ryggen tåler en real trøkk! Ryggen er lagd for bevegelse og belastning! Til tross for det vi vet om ryggen og ryggsmerter er det et stort problem i dagens samfunn og prislappen for staten er enorm. Mange lever fortsatt den dag i dag i troen om at ryggen er skjør og svært utsatt for både skiveutglidninger og feilstillinger. Og denne tankegangen kan være en større bidragsyter til problemet enn vi tidligere har trodd. Selv om vi i dag vet utrolig mye mer om ryggsmerter enn det vi gjorde for bare ti år siden, skal man ikke neglisjere eller unngå å ta ryggpasienten på alvor. Smerten er i høyeste grad reel og det er viktig å se pasienten som en helhet. På den positive siden er det sjelden snakk om alvorlig vevsskade og veien mot en mindre smertefull rygg kan være kortere enn du tror. Hvis du opplever langvarige ryggsmerter og er urolig for hva det kan være, er det lurt å oppsøke en behandler som kan undersøke, behandle, berolige og guide deg i prosessen.

Jeg håper dette har vært interessant lesning og at du har lært noe nytt. Enten om du selv sliter med ryggsmerter eller om du kjenner noen som gjør det.

Hold deg aktiv, bruk ryggen og gjør den skuddsikker for fremtiden!

Erik R. Kløvstad

Fysioterapeut